Jeg står og ser en kamp fra land.

Mellom stivfrost og rennende vann.

To som desperat forsøker å vinne.

Få den andre til å forsvinne.

 

Begge kun periodevis lever,

uansett hvor mye de strever.

Det er kort vei fra latter til grining.

Like så fra polarkaldt til tining.

 

En kald vinterdag i Norges land,

seirer det blåfrosne isvann.

Men plutselig trer solen frem,

og alt levende vender hjem.

 

Vannskorpa slåss samme kampen,

som så mye og mange gjør.

Noen svetter i badestampen,

mens andre i frostnatten dør.

 

Det vann som har sittet i fengsel,

med et betongfrosttak så nær.

Rømmer en dag fra sitt stengsel.