Straks terrorbalansen er borte.

Slippes det løs alt det sorte.

For når lederen ikke er der.

Blir den feigeste pussling brått svær.

​

Når ingen er der for å stagge ulveflokken,

sitter du i bestefall i gapestokken.

Er du riktig heldig er du ikke-eksisterende,

og slippes å sparkes mentalt overende.

​

Noe av det verste som kan hende,

slike så mange opplever her.

Er en kald stillhet uten ende,

som sier at DU ikke lenger er.

​

en av de som så vidt selv lever,

men tar på seg sin villdyrdrakt.

For å henrette en som strever,

og er med ulveflokken i utakt.

​

de knurrer og hisser opp stemningen,

før de jager deg utfor skråningen.

Eller de spiser deg med hud og hår,

før de mette og salige til hiet sitt går.

​

Galskapen og ondskapen begjæres.

under fullmånens gylne glans.

Mens offerlammet bæres,

inn i nattens ulvedans.

​

Det hvite lammet prøver å rømme,

men fra mørkets hær finnes det ingen bro.

Det kan verken sprinte eller svømme.

Livredd og alene i en iskald sno.

​

Tom Runar Larsen