Prøv å gjøre det beste ut av 

din omgang med mennesker på jord. 

For det er ikke et bunnløst hav 

å ta av som så altfor mange tror.

 

Tenk på alle mennesker du møter, 

og kanskje aldri ser noe mer. 

Vær slik at du ikke sårer og støter, 

men at dere smiler litt og ler.

 

Du kan ha truffet noen hele livet, 

og andre kun en stakket stund. 

Like lett å bygge opp som å rive 

ned med både blikk, handlinger og munn.

 

Så tenk på neste gang du sitter 

der med en fremmed eller kjær. 

Om du er av gull, søppel eller glitter - 

så kan ting bli mye bedre her.

 

Det er med første- og sisteinntrykkene,

som med de største sorgene og lykkene.

Her på denne lille, store jordekloden,

bør du velge den positive levekoden. 

Det aller verste er pur likegyldighet, 

som ikke rommer noen medmenneskelighet.

 

Ofte er alt så svart og vanskelig, 

at man klarer ikke ta seg inn. 

Men livet er kort og uberegnelig, 

så si til tungsinnet ”forsvinn”.

 

Kanskje vil det neste inntrykket,

bli det aller, aller siste du gir.

Og da er det viktig å rykke 

seg opp slik at dette virkelig blir

  

et godt minne for den andre eller du,

som har bildene i sitt sinn,

fylt med sorg, savn eller gru,

eller hva man velger å slippe inn.

 

Ha en positiv og raus holdning, 

ikke si alt du tror eller du vet. 

Det trengs en gjenomgripende endring - 

vis deg selv og andre verdighet.

 

Det er med første- og sisteinntrykkene,

som med de største sorgene og lykkene.

Her på denne lille, store jordekloden,

bør du velge den positive levekoden. 

Det aller verste er pur likegyldighet, 

som ikke rommer noen medmenneskelighet.

 

Ofte kan man likevel ta seg sammen,

by på litt varme fra seg selv.

Sprute litt mer tennvæske på flammen,

om så en nedfryst vinterkveld.

 

Noen er født så supersosiale, 

at de tar for mye tid og plass. 

Andre klarer knapt nok å tale.

Pinlig stille til man melder pass.

 

Men det er sjelden noe å miste, 

på å holde god tone og stil.

Dersom de fleste bare visste, 

betydningen av et ærlig smil.

 

Noen ekte og velvalgte ord,

til en sjel som er sliten og trett.

Som kan sette bjørnespor,

og gjøre en tung dag til en lett.

 

Tom Runar Larsen