Jeg er schizofren og spaltet,
og ultra manisk depressiv.
Jeg er ingenting og altet,
har et farlig frodig sjeleliv.

 

Jeg er høytfungerende autistisk,
i intellektets grenseland.
Jeg er opti-pessimistisk,
går gjennom gulv, men står på vann.

Jeg har nevrotiske psykoser,
og psykopatens tanketrekk.
Går løs uten diagnoser,
men er ikke normal på en flekk.

Jeg er agressiv og hyper,
har sterke tegn på AD/HD.
Jeg er så mange «gærne» typer,
at jeg kan mange andre råde.

Jeg begynner deg virkelig å kjenne,
sa en oppgitt bekjent her en kveld.
Men ingen kan noensinne kjenne
en som aldri blir kjent med seg selv.

Jeg huser mer enn hundre stykker,
og nesten ingen har det lett.
De har tilbøyeligheter og nykker.
Noen mangler sjel og vett.

Har både vrang- og tvangstanker,
lidelser og bokstavsyndrom.
Er englebass og dranker,
på sekundet snur alt om.

Jeg er syk i kropp og hode,
men i kjeften er jeg frisk.
Har helt egen levekode,
trives godt som «vemmelig fisk»!

Folk får ikke med seg det jeg sier.
Det går i ett til tom og taus.
Fulgt av angst og fobier,
der den sterkeste er klaus.

«Du er ikke slem, bare vanskelig»,
sa min gråtende mamma en kveld.
Men hvem ville ikke vært vanskelig,
når man er en liten bit av seg selv.

 

Tom Runar Larsen