SVINEINFLUENSA

Mandager

16:30

Hvor jeg går er sterkt begrensa.

Alt rundt meg har jeg dobbeltrensa.

Sjelden har noe på livsgleder bremsa,

som frykten for svineinfluensa.

Det blir mange våte våkenetter,

der jeg skriker og kaldsvetter.

Selv om jeg gjør alt jeg kan,

for å holde medmennesker på gangavstand.

 

Jeg slår med en langkost og sparker,

hvis noen hoster eller harker.

Bedre at venner er falske,

enn svineinfluensaspedalske.

Selv ensom inne i Eiker-skaugen,

har jeg panikkangst for «Svartedauden».

Kanskje kommer det et sinna villsvin,

og smittebiter meg midt på stien.

 

Jeg elsket å gå på kjøpesenter.

Men nå tror jeg at jeg venter.

Jeg går heller hjemme og pusler,

til folk blir friske eller rusler.

Bakteriene føles som tannverk,

hvis jeg berører et rekkverk.

Så jeg står i rulletrappa,

og vaier gråtkvalt og tappa.

 

Sjekker internett og tekst-TV.

Hvor mange eller få vil overleve?

Snart er vel til og med svinepølse-Hansen,

satt ut av hele helsedansen.

Nå går vi tur med hansker og munnbind.

Både jeg, katta og hund(en) min.

Er nesten helt slått i koma.

Godt jeg har Tamiflu på lomma.

 

Jeg har langtfra det jeg trenger.

Tør jo knapt å se på penger,

eller taste inn en kortkode.

Mitt liv er «svinedø» snudd på hodet.

Slutt på kinotur og fotballkamper.

Bare tanken gir influensaangstkramper.

Ingen Marken eller festival.

Verken møte eller «haraball».

 

Må drikke meg så brisen,

at jeg glemmer hele svinegrisen.

Men når jeg hører noen nyse,

så begynner jeg å fryse.

Og jeg blir helt i hundre.

Tror det er siste runde.

Og vil kaste meg naken i Hagatjern,

hvis vi ikke får svineinfluenseborgervern.

 

Trenger ikke være genimedlem i Mensa,

for å forstå at framtiden er begrensa.

Uansett om jeg har spritrensa

alt og er langt under normalgrensa.

Folk har sluttet med å håndflatehilse.

Men jeg tør knapt å nakkehilse

på naboen tvers over gata.

Eller sende en hilsen på data.

 

Jeg håper du er forskåna,

for mitt mareritt om en «råna»

som skriker «Svinesundinfluensa»,

mens han jager meg over grensa.

Kos deg med venner og nyt en

hyggetreff mens de er i «flyten».

For plutselig ligger du der,

og har syltelabber til tær.

 

Og spiser alt du kommer over,

aldri mer godt du sover.

Du har gått fra vekst til fall,

og svineribba er blitt iskald.

Jeg er livredd som ei hakkehøne,

selv for butikken nede på hjørnet.

Vi skulle ha stengt grensa,

og unngått svineinfluensa.

 

Tom Runar Larsen

2019 Veksthuset Øvre Tverrgt 6. Nedre Eiker 3050 Mjøndalen.