Du reiste fra Southampton,

en aprildag i 1912.

Omkranset av familie,

og Titanics trygge skjold.

På vei mot New York City,

og mulighetens land.

En jomfrutur med drømmer,

om å se deg som lykkelig mann.

 

Det fins ingen garantier,

for noen ting på jord.

Selv ufeilbarlige forliser,

når ignoransen blir for stor.

Folk skulle prøve lykken,

men hell ble heller smell.

Da mer enn 1500 skjebner,

endte ved et dunkelt isfjell.

 

Sidney Leslie Goodwin –

nitten måneder du fikk.

I en dyrebar småbarnskropp,

du ut av verden gikk.

En forfrossen menneskeknopp,

som døde i panikk.

 

Kaptein Ed Smith fulgte med deg,

utgått var hans levnedsur.

Etter 26 år i skipsfart,

var det uansett hans siste tur.

Denne stjerneklare natten,

i det nye døgnet klokka to,

sank White Stars dronning stille 

til bunns før skrik ble ro.

 

Du lå og fløt så fredelig

i dødens stille vann.

For du hadde allerede

gått tørr og glad i land.

Seks dager etter smellet,

fant hjelp et lite skall.

Ingen visste det var Sidney,

så du ble et dødsfalltall.

 

Sidney Leslie Goodwin –

nitten måneder du fikk.

I en dyrebar småbarnskropp,

du ut av verden gikk.

En forfrossen menneskeknopp,

som døde i panikk.

 

SS Titanic ble funnet,

1. februar i åttifem.

Tre og sytti menneskeår

etter at du ble hentet hjem.

Ditt gravsted ble i Canada,

du lå anonym i hundre år.

Til DNA og forskningen,

gav minnet ditt ny vår.

 

Du er blitt symbolet,

på alle uskyldsbarn.

Som i morgenen ble fanget

i havets sterke garn.

 

Tom Runar Larsen