Spør den lille livredde gutten i skolegården.

Om han synes livet er best i ungdomsvåren.

Det er mobbing, ensomhet og sakte selvmord.

Fra en ødelagt barndom til et liv på akkord.

 

Du blir vanskelig kvitt barndommens sår.

Uansett hvor mye av diverse medisiner du får.

Likegyldigheten er fienden til kjærlighet.

Men det er enda feigere med unnlatenhet.

 

Se hverandre – sterke, svake eler tandre.

På den samme jord er dere født til å vandre.

Vi må forebygge mobbing og ensomhet.

Velge hygge, trygghet og nestekjærlighet.

 

Spør ”hvordan går det egentlig med deg?”.

Og du får ofte sannheten fortalt i en fei.

Gi en hjelpende hånd før det er for sent.

Til de som så lenge har satt sitt eget liv på vent.

 

Fra Dagsenter til kjøpesenter – i livets teater.

Vil du alltid finne folk som er mentalt i vater.

Det er arbeidsledighet, mislykkethet -

tvil om identitet, oppgitthet og utilstrekkelighet.

 

Det er ikke psykiatritjeneste-brukerne som først gir opp.

Men de som gir uttrykk for at det meste er topp.

Helt til de ikke orker mer løgn og smeller.

Eller indre ensomme og svarte kvelder.

 

Så har vi de evige ”Per og Ulven figurene”.

Som alltid er ute på de verste nedturene.

De er suicidalt teatralske og overdriver alt.

Tror alle før de får vite at det endelig smalt.

 

Psykiske problemer er ofte offentlig en uting.

Uansett gjerninger, storting eller regjering.

Høy – og lavterskeltilbud legges ned på løpende bånd.

Og stadig flere får kappet av en hjelpende hånd.

 

Legg dine armer som myke englevinger.

Rundt de dine varselsklokker ringer

om at kanskje ikke har det så bra.

Uansett stille, oppspilt, stabil eller glad.

 

Si hei, gi et smil og noen komplimenter.

Selv om det er tøft å være glad mange ganger.

Ikke gjem deg bak at du er en hjelpeløs ”gærning” 

Brett opp armene og gjør en god nestegjerning.

 

Noen tøyser og ler så hjertelig mens sjelen gråter.

At folk overser at de står mens de ligger i vater.

Mange håper og ber om at traumene er over.

Men fortiden banker hardt på mens de sover.

 

Det gjelder på rett måte å få øye på og se hverandre.

Støtte og hjelpe heller enn å baksnakke og klandre.

I stedet for ordene mobbing, utestengelse og ensomhet,

har vi alternativene oppbacking, innlevelse og kjærlighet.

 

Tom Runar Larsen 17. september 2013