Jeg gleder meg over folk som setter gode spor.

Sprudler, bidrar og er forbilder sin korte tid på jord.

Dersom noen med ord og handling kan inspirere -

blir de som såmenn som får ting til å spire.

Slike som sår frø som blomstrer når de selv er borte.

Fargeklatter – ikke som en svart bluse eller skjorte.

 

Jeg gleder meg over en vinter som kommer.

For ingen blir styrket av å bare ha sommer.

Høstens fargespill og vårens blåveis.

Livet er ikke en slette, men en ristende vareheis.

Men det er så mye man selv kan gjøre,

for å holde fokus på alt man kan våge og tørre.

 

Jeg gleder meg over å sitte på restaurant og kafé,

med utsiktspost mot folkehavet og så mye å se.

Det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert -

om man i menneskesinnet tar en dypere dukkert.

Så mange antagelser, fordommer og stigmatisering.

Men hvem vet hva som bor i folk rundt omkring.

 

Jeg gleder meg over å ha tatt linerlesmå

og store skritt for normalt igjen å kunne gå.

Bli slik jeg var før en stygg fallulykke.

For det gjelder stykke for stykke å rykke

seg opp når frykt, nedstemthet og smerter gnager.

Ha fokus på gode stunder og ikke bare plager.

 

Jeg gleder meg over å ha to hender på rattet

igjen og å gi full gass opp bakkene om bratte.

Slippe å være så hjelpeløs og avhengig av andre.

Være fornøyd istedenfor å klage, sutre og klandre

nære og kjære for min egen frykt og utilstrekkelighet.

Nå har jeg styrket mestring, selvfølelse og identitet.

 

Jeg gleder meg over mine små deilige pelsdyr.

En brun hund og svart katt som så mye betyr.

Mine tre jenter – de firbente og min kjære

kone som er så snill, blid og hjelpsom man kan være.

Det gjelder å gjøre sitt beste for å sette pris på

de gode øyeblikk vi får oppleve her og nå.

 

Jeg gleder meg over å høre latter,

god stemning, dansing og musikk-skatter.

Så koselig og smittende med åpne og blide ansikter.

Ikke dystre oppsyn som ser ut som 20 år bak gitter.

Positive bidragsytere som ikke skaper tvil -

som møter medmennesker med godt humør og ekte smil.

 

Tom Runar Larsen 30. september 2017