Det var drømmevær på mandag,

og himmelen var skyfri.

Det var knallblå maisol og varme,

men jeg presterte dog å si:

 

”Det skulle vært i helgen,

at været var så bra”.

Men det er samtidens sekunder

som vi har glede av.

 

En regntung og grå weekend,

er evig borte og forbi.

Vi må glede oss når mulig,

før nåtid blir til fortid.

 

Vi har dessverre ofte,

en tendens og det er trist.

Til å leve godt på minner

eller drømmer ubevisst.

 

Minner trenger hvile.

Det samme gjør en drøm.

Men her og nå må sanses.

Vi kan fiske gull fra livets brønn.

 

Plutselig og uventet,

kommer skygger, storm og uvær.

Da må vi søke ly med visshet

om at solen snart er her.

​

​

 

Like før vårt ståsteds

 

jord forlater sol.

Skal vi lene oss tilbake

i en behagelig gyngestol.

 

Skyene forsvinner, 

og vindkast stilner hen.

Når det går mot kvelden,

som levende med dem.

 

”Jeg kan ikke bedre ha det”,

og hver bokstav virket sann.

Sa min eldre tante,

uten TV, barn eller mann.

 

Vår jord står aldri stille,

men vi kan gjøre det.

Suge inn av skaperverket,

fra vårt eget rastested.

  

Tom Runar Larsen