Jeg gleder meg til

at de enorme snømengdene skal tine.

At jeg ikke for hver bagatell skal grine.

 

Jeg gleder meg til

at neste store regning skal ble betalt.

At det ikke lenger er så sprengkaldt.

 

Jeg gleder meg til

at jeg skal være i stand til å kjøre bil

til min mamma som tar tretten mil.

 

Jeg gleder meg til

at det skal bli en fin lørdagskveld.

Selv om trygdedager er like alikevel.

 

Jeg gleder meg til

at jeg skal få ryddet opp i alt mitt rot.

Og at betennelsene skal gå ut av min fot.

 

Jeg gleder meg til

den dagen jeg kan være bare glad.

Og den natten da alle drømmene blir bra.

 

Jeg gleder meg til

å vise medfølelse og kjærlighet for folk.

Ikke virke hard og skarp som en iskald dolk.

 

 

 Jeg gleder meg til

å snakke med naboer med et vennlig smil.

Uten stilltiende forakt og mennesketvil.

 

Jeg gleder meg til

å kunne kose meg i min egen stue.

Uten å ha alkohol, snus og piller i «hue».

 

Jeg gleder meg til

å forstå hvor utrolig godt jeg har det.

Til en takketale i stedet for en lang trist tirade.

 

Jeg gleder meg til

å kunne sette mer pris på min kone og mor.

Som er de beste jeg kan ha på denne jord.

 

Jeg gleder meg til 

å kunne hygge meg med venner og kjære.

Selv i en normal og festfri atmosfære.

 

Jeg gleder meg til

å bli kvitt mine svekkede sjelsevner.

Og å få se lyset før himmelen revner.

 

Tom Runar Larsen