Når Fimbulkulden biter som en Pitbull,

og nervene slår seg hengekrøll.

Da vet jeg jo innerst inne,

at varmen igjen skal vinne.

 

Når regnet ridepisker på rutene,

og vinden ruskeriver i buskene.

Tenner jeg peisen og stearinlyset,

og takker for å slippe å fryse.

 

Når snøflak store som sauer,

faller i meterhøye hauger.

Jager jeg bort innestengtpanikken,

med den høylydte yndlingsmusikken.

 

Når blitzlynet angriper i kveld,

med himmellys og tordensmell.

Sitter jeg kunstig trygg i stua,

med rødvinflaska og nisselua.

 

Tom Runar Larsen