I disse dagene av høst,

la oss tenne lys til trøst

og hygge oss ved bålet.

Føle flammens varme stråle.

 

Vi må aldri gå i hi,

men fange fargespillets tid.

Mange flyr avsted mot syden,

mens vi nyter høstdag-fryden.

 

Vi er et heldig folk langt nord,

med fire sesonger på jord.

Vi må til våre hjerter trykke,

variasjonens store lykke.

 

Når solskinn blir til regn,

og vi ser endring på hver grein.

For ting står aldri stille,

om vi så gjerne ville.

 

Når det på tjern blir is,

og det blåser en kald bris.

Tar vi del i livets spekter,

opp og ned som loddevekter.

 

Vi kan gjerne se tilbake,

men må rette hals og hake

mot alt det gode vi kan få.

For vår framtid starter nå.

 

 Ikke alle jordens timer,

før avskjedsklokker kimer.

I lengden kan forbli

et herlighetskopi.

 

Hver årstid sin påminnelse,

om en ende og begynnelse.

Etter regnvær kommer snø,

alle epoker her må dø.

 

Vi må våge å vokse.

La en kalv bli til okse.

Holde rundt hverandres sjel,

til hver lille del er hel.

 

Med stjerner på vår netthinne,

vil lyset allting overvinne.

En ny høst stolt her står,

vel så mye verd som vår.

 

La oss i dagene av høst,

søke mørketidens trøst.

La oss nyte denne stunden,

med et salig smil om munnen.

 

Tom Runar Larsen