GJESTEGJENGEN
Mandager
16:30
ANGSTEN
Når angsten står på trappen,
vil ta gjensyn med ditt liv.
Så trykk på alarmknappen,
og jag han på dør med kniv.
For han vil kjøre løpet,
og invadere deg med frykt.
Vil deg i problemkaret døpe,
slik at ingenting blir trygt.
HYPER’N
Plutselig står Brother Blues
John Belushi høyspent der.
Og sier at du må komme i hyperrus,
så folk merker at du er her.
Han brått durer inn i stua,
som en duracell kanin.
Mens du trer på ”Housepartylua”,
medfødt på amfetamin.
ROEN
For å fjerne uro kommer roen,
på et velkomment besøk.
Han har med en sterk og «god en»,
og tabletter og en røk.
Da blir det lett å leve,
og latter sitter løst.
Til du igjen begynner å streve,
og St. Hans blir til høst.
SCHIZOFRENEN
Baklengs kommer den schizofrene.
Skriker ”nå må vi be og vake,
for du er langt ifra alene.
Se – Nye Jerusalem på taket”.
Ser folk og hører stemmer,
han er nesten umulig å bli kvitt.
Helt til de rette piller skremmer
bort innbilte inntrykk litt.
AUTISTEN
Stivmasket ankommer autisten,
med tusen sære navn og tall.
Flaggskipet er Titanic-havaristen,
som er hans mest besatte kall.
Du svetter og blir sliten.
Samme leksa, samme glød.
Han er størst og du er liten.
Når han sovner er du halvdød.
PSYKOPATEN
Slipper psykopaten inn motvillig,
fordi han er din bror.
Vet at nå blir alt utrivelig,
for så mye galskap i han bor.
Du tør ikke åpne munnen,
for alt blir vrengt og vridd på.
Du blir kjørt helt ned på bunnen,
før han sier ”jeg må gå”.
DEPRESJONEN
Så ringer det på dørklokken,
en lang, mørk person kalt depresjon
henger nedkjørt over stokken
og byr på en farlig situasjon.
For hver time dere prater,
og deler tanker, bolig og sjel.
Desto mer du deg selv hater,
og tenker på din avskjedskveld.
HJÅMANNEN
Skrem bort mannen med hjåen,
som sier du blir snarlig spart,
fra å være trist og gåen,
for han henter deg hjem snart.
Be en bønn for bedre dager,
du kan slippe å skuffe kull.
Bedre å gå i blomsterhager,
enn å falle ned i brønnens hull.
HUMØRET
Men så humøret kommer,
på en sjelden lynvisitt.
Brått blir vinternatt til sommer,
og det svarte blir til hvitt.
Dere ler så dere griner,
og koser dere fælt.
Drar til side grå gardiner,
for dette her er skikkelig svært.
Tom Runar Larsen