Fotokurs

Komposisjon

Før jeg lærte noe om fotografering, var det en ting som gikk igjen i bildene jeg tok - de bar ofte preg av å være tilfeldige "snapshots". Så snart jeg hadde "motivet" i søkeren, trykket jeg av i de fleste tilfeller endte det med resultater som ikke engang var familiealbumet verdig. Det sørgelige var at det kostet like mye å få laget disse som de få "blinkskuddene" som kom en sjelden gang.

Selv om ikke har ambisjoner om å bli "proffe" - ønsker vi kanskje å kunne ta litt bedre bilder. Vi skal derfor ta for oss noen regler for komposisjon som kan hjelpe deg videre.

Noen enkle huskeregler

Avgjør hva som er "interessepunktet" i bildet...
Sjekk nøye i søkeren om noe distraherer..
fyll eventuell forgrunn med noe av interesse...

Forenkling av motivet

En av feilene vi ofte gjør, er å ta altfor mye med på bildet i etterkant kan det ofte være vanskelig å se hva som er selve motivet. Så snart du har bestemt deg for hva som er hovedmotivet - la det "dominere bildet" og la det komme i fokus. fjern alt som distraherer - enten ved å gå nærmere eller ved å bruke zoomen. Som amerikanerne sier. "less is more".

Følgende eksempel illustrerer forskjellen:

I bildet til venstre har vi tatt altfor mye med og solsikkene forsvinner nesten i bildet. I bildet til høyere blir hovedmotivet skilt ut fra resten av omgivelsene med mange forstyrrende elementer. Samtidig har vi fått fram mange interessante detaljer i blomsten.

Proporsjoner

Når vi skal ta bilder av store - eller små ting, er det vesentlig å få frem akkurat dette må vi inkludere kjente størrelser i bildet slik at størrelsesforholdet kommer godt fram.

Når vi tar bilder er vi foreløpig nødt til å levere varene i kun 2 dimensjoner. For å få mer dybde i to-dimensjonale bilder, må vi tenke på proporsjonene i bildet. De ulike delene vil da ikke dominere bildet, men samtidig være med på å understreke dybde og proporsjoner. En veldig vanlig metode for å skape dybde, er å sikre seg at det finnes en forgrunn i bildet.

Balanse

De fleste bilder vi tar inneholder flere elementer. Oppgaven vår er å hindre at disse konkurrerer med hverandre - både i størrelse og farge. Greier vi å plassere elementene slik at vi skaper dybde - eller at størrelesesforholdet i like elementer blir forskjellig - får vi bedre balanse i bildet.

I bildet til venstre er det naturlig forhold mellom den blomstrende heggen i forgrunnen, uthuset og fjellene i bakgrunnen - noe som skaper balanse og ro i bildet.

I bildet til høyre er også elementene i bildet plassert slik at vi får inntrykk av stor mektig natur - understrekt av landskapet med fjellene i bakgrunnen.

Finn nye vinkler

Ofte kan det å finne den rette vinkelen være avgjørende om et bilde blir godt eller ikke. Har du tid, prøv å se motivet fra forskjellige vinkler - og ta gjerne flere bilder. Ofte ser du først i etterhånd hvilket som fungerte best.

Vær ikke redd for dumme deg ut selv om det kan være litt uvant å krype på marken, klatre på et rekkverk el lignende. Du venner deg snart til det. og husk - det er ingen som ler av de gode bildene du tar - og gode bilder var jo nettopp hele poenget.

Bildet til venstre er tatt kjapt forfra uten noen særlig form for vurdering av komposisjon. Hensikten var å vise tilstanden til båten etter en uke med regn i Bergen.

Bildet til høyre ble tatt etter å ha gått rundt motivet og sett i søkeren fra flere vinkler. Etter noen minutter fant jeg et utsnitt som jeg syntes ga et langt mer spennende bildet, uten at budskapet ble forandret.

Perspektiv og dybde

Å bruke perspektiv, er en måte å bygge opp bildet slik at det oppfattes som tredimensjonelt. Ved f.eks å plassere kjente størrelser i forskjellig avstand fra kamera, gir dette en opplevelse av avstand. Vi skal se på noen triks som vi kan benytte for å skape dybde i et bilde.

Repetisjon av gjenstander som blir mindre og mindre
Ta med gjenstander i forgrunnen som understreker avstand til bakgrunnen
Skape linjer som "forsvinner" innover i bildet

I bildet som er fra melingen i Åsane har vi fotografert samme husklynge på to ulike måter. I bildet til venstre har vi konsentrert oss om å få et oversiktsbilde over grenda. som vi ser, er dette en statisk og svært todimensjonal fremstilling

I bildet til høyre har vi brukt to av virkemidlene for å skape dybde - repetisjon og forsvinnende linjer. Samtidig er veien med på å føre blikket innover i bildet mot hovedmotivet i den lille grenda

Linjeføring

Ved bruk av linjer - synlige eller usynlige - kan vi lede blikket rundt i bildet . Dette kan være med på å skape både spenning, dybde og balanse i et bilde. Når vi betrakter et bilde, vil hjernen vår prøve å komplettere alt som ikke er fullstendig. Dette kan vi utnytte komposisjonen av bildet - ved å skape relasjoner mellom elementene med "usynlige linjer" som trekanter sirkler etc.

I bildet til venstre under - har vi latt den gamle grusveien lede blikket innover i bildet. Samtidig er den med på å underbygge noen av egenskapene til dette kulturlandskapet - Sjusete v/Øystese i Hardanger.

Bildet til høyre, skaper vi en en "usynlig sirkel" ved at blikket vandrer fra bladets stilk. På denne måten skaper vi ro og balanse i bildet (Flytt markør over bildet for å se illustrasjon).

Plassering av motivet

des flere regler innenfor klassisk bildekomposisjon som skal hjelpe oss til å skape mer spenning og dynamikk i bildene. De mest brukte er den såkalte "Rule of thirds" hvor man skal plassere motivet i et av tredjedelspunktene.

Disse punktene finner man på følgende måte (se ill. under ):

Del opp bildet i 3 horisontale deller, og 3 vertikale deler
Du vil da få 4 skjøringspunkter av linjene
Plasser motivet i et av de 4 skjæringspunkt

Hvilket av dem du velger avhenger av omgivelsene - og hva du vil bildet skal utrykke

"The rule of thirds"

I bildene under ser vi forskjellen på bilder der motivet er sentrert- og motivet plassert i et av tredjedelspunktene. Som vi ser skaper det en helt annen spenning i bildet ved å plassere motivet bort fra sentrum

Men husk at denne regelen som alle andre regler innen fotografering - må betraktes som retningslinjer, og ikke som faste regler som skal følges hver gang. Noen ganger er det riktige å bryte alle regler og normer for å skape den den riktige spenning i bildet. Etterhvert lærer du å vurdere når du skal følge regelene - og når du skal prøve noe nytt. Eksperimenter så mye du kan - så blir fotograferingen langt mer spennende.

Motiv i bevegelse

Å ta bilder av motiv i bevegelse kan være spennende. kunsten er å buke bevegelsen til å skape dynamikk og at man opplever "fart" i bildet. Dette kan gjøres på flere måter - enten ved å la motivet bli sløret (se bildet under) - eller ved å få hovedmotivet skarpt mens bakgrunnen er uskarp med "bevegelsespreg.

Den første metoden oppnås ved å sørge for at lukkertiden blir lang nok til å ikke "fryse" beveg-elsene. Det er selvfølgelig en fordel å ha et kamera der du har mulighet til å sette lukkertiden selv. Hvis ikke, kan du tvinge kamera til lengre lukkertid ved å ta bilde gjennom et litt mørkt glass eller et passende filter.

Den andre metoden oppnår du ved såkalt panorering - d.v.s at du følger bevegelsen med kamera mens du tar bildet. Dette kan være litt vanskelig, men med litt trening greier du det etter hvert. også her gjelder det å ikke har for kort lukketid - da du ellers vil få bakgrunnen skarp.

Hvordan få skarpe bilder

Ingen ting er mer irriterende enn når du har tatt et godt bilde og så oppdage at hele bildet er uskarpt. Årsaken til uskarpheten skyldes som oftest at vi beveger kamera idèt vi trykker på utløseren.

I godt lys

I de fleste situasjoner med godt lys - er det vanligvis ikke problem å ta bilder med håndholdt kamera. men det kan være lurt å "æve inn" noen gode vaner, som følgende.

Hold kamera stødig med begge hender
Press albuene godt inn mot siden
Trekk pusten - pust så ut og hold pusten noen sekunder
Trykk så utløseren rolig helt ned

Dette er mye samme teknikken som skyttere bruker, og den eliminerer nesten helt faren for at du beveger kamera.

I dårlige lysforhold

Er det dårlige lysforhold trenger lukkeren i kamera å være åpen lengere. Dette øker faren for uskarpe bilder. Finn noe du kan støtte kamera på - et rekkverk, stå inntil en vegg eller lignende slik at du får ekstra støtte.

I noen tilfeller må man bruke stativ for å sikre at bildene blir skarpe. I svakt lys må kanskje lukkeren være åpen i 1/2 sekund eller lengere, og normalt greier vi ikke å holde kamera stødig så lenge. Dette gjelder også når vi skal ta bilder på kloss hold (10 - 50cm) Små bevegelser i kamera kan ha stor innvirkning på resultatet. I noen speilreflekskamera kan speilet vippes opp før bildet tat, for å hindre at det oppstår små rystelser som forårsaker uskarpe bilder.

Eksempel på hva bruk av stativ kan gjøre

I de fleste tilfeller får vi skarpe bilder når vi tar dem med håndholdt kamera. Men ved å se nøye etter - og spesielt ved forstørrelser kan det likevel avsløres at vi ikke har så skarpe bilder som vi skulle ønske.
for å illustrere dette, har vi tatt bilder av et skilt på et gammelt tog. Bildene til venstre er tatt håndholdt, mens bildene til høyre er tatt med stativ.

Begge de øverste bildene ser skarpe ut. men ved å forstørre opp et utsnitt, ser vi fort forskjellen mellom håndholdt og bruk av stativ.

Tatt håndholdt

Ved bruk av stativ

Fokusering

Noen ganger opplever vi at hovedmotivet blir uklart, mens detaljer i bakgrunnen kommer klart frem. Som regel skyldes dette at vi har glemt å låse fokus på hovedmotivet.

De fleste nye kamera har automatisk fokusering- dvs de stiller skarpt på det som befinner seg innenfor forkusfeltet i søkeren. Men det vi ofte glemmer , er at det vi ønsker skal være i fokus, må være innenfor fokusfeltet i søkeren når kamera "låser" fokusen. Hvis ikke, vil kamera stille skarpt på det området som er innenfor fokusfeltet idet vi trykker av.

Hva gjør vi så når vi ønsker å fokusere på noe som ligger utenfor fokusfeltet?

Om du bare trykker av, vil kamera fokusere på det som er innenfor fokusfeltet. Vi ønsket her egentlig å ha høstløvene i fokus, men endte opp med det motsatte

For å rette på dette - gjør følgende.

Snu kamera mot det skal fokusere på, slike at dette er innenfor fokusfeltet i søkeren.

Deretter trykker du utløserknappen halvt ned - og du vil ofte se et lys i søkeren som sier at kamera har "låst" fokus

Deretter "rekomponerer" du bildet mens du fortsatt holder utløseren halvt nedtrykket. Trykk utløseren helt ned, og du får motivet skarpt.

NB! pass på at du ikke beveger kamera idet du trykker utløseren helt ned

Problemer med fokusering

Noen ganger hender det at kamera ikke greier å låse fokus, og vi hører den "jager" frem og tilbake. Dette skyldes som regel at det ikke er kontraster nok i det vi fokuserer på. Prøv å finne noen markerte kanter eller kontraster i området - dette hjelper som regel.

Noen ganger er det rett og slett for dårlig lys til at den automatiske fokuseringen greier å "se" motivet. Noen kamera er utstyrt med eget fokuslys som tennes automatisk for å løse dette problemet.

Ulike lysforhold

NÅ fotografere betyr "å tegne med lys" - hvilket betyr at vi må ha lys for å lage et bilde. På sidene om ekspornering forklarer vi hvordan du kan få kontroll på at du har riktig lysmengde.

Vi skal her se på ulike lysforhold og hvordan du kan utnytte disse til din fordel ved hjelp av noen små triks kan du greier å ta gode bilder selv under vanskelige forhold.

Sterkt sollys

Sterkt sollys er ikke det beste "fotolyset" - da det skaper store kontraster. Det bør vi passe på er at personer ikke får sollyset rett i ansiktet - noe som gir det vanlige "myseblikket". snu da personen bort fra solen og bruk personen med inn i skyggen og bruk blitz.

Midt på dagen egner seg også dårlig for både landskap- og andre naturbilder. Bruk heller morgen og kveld. så får du et varmere lys - samt at solen står lavere og kaster lange skygger som gir liv i bildet.

Sol og skygge

Sterkt sollys vil også gi mørke skygger. Dette er et stort problem for både film og bildebrikker.
Grunnen er nemlig at di ikke greier å oppfatte nyansene i lys og skygge samtidig - slik som øyene våre gjør (les mer om dette på sidene om film).

Du bør som regel velge hvilket område du ønsker å se detaljene i, og eksponere ut fra dette. Skal du få med begge deler må du bruke et såkalt gradert gråfilter - som jevner ut forskjellen mellom lyse og mørke partier i bildet.

Som vi ser på bildet til venstre, er det ikke mange detaljer vi kan oppfatte i skyggepartiene. På bildet til høyre var det også sol men samtidig litt disig - noe som gav et langt bedre bildet.

Skiftende lysforhold

Dette kan være vanskelige forhold, da lyset kan skifte så fort at man lett kan få feil eksponering. Får du store variasjoner når du "måler lyset" - prøv da å finne et område som er middels belyst og la dette bestemme eksponeringsverdiene. (se eksponering)

Slike forhold gir muligheter for dramatiske bilder, så det er ingen grunn til å ikke prøve. Har du tid (og tålmodighet) sett kamera på stativ og komponer bildet. Deretter venter du til de rette lyset kommer. Det kan ta litt tid - men resultatet kan være verdt å vente på

Skiftende lysforhold

Dette er normalt det beste fotolyset- hvis du ikke er på jakt etter spesielle lyseffekter. Vi har gjengis på sitt beste - samtidig skygger, noe som gjør det til portretter og nærbilder (makro)

Det jevnt bløtt lyst, hvor farger unngår vi skjemmende perfekte forhold for både

Fotokurs

Komposisjon

Noen enkle huskeregler

2019 Veksthuset Øvre Tverrgt 6. Drammen kommune 3050 Mjøndalen.

Informasjonskapsler