Før – kjærligheten tapte for ”jeget”,

og tilværelsens midtpunkt ble vinden.

Før – da hus- og hjerterom var stort å eie,

og ingen hengelås trengtes på grinden.

 

Før – da respekten for de modne

var sprøytet inn med morsmelken.

Før – mens man ennå lærte podene

at familien var bærebjelken.

 

Før – alt her ble bruke litt og kaste,

da ting hadde gjenbruksverdi.

Før – alt var stresse, mase og haste.

Jage mot døden og et tidlig sorti.

 

Før – da man stoppet opp og pratet.