Før – kjærligheten tapte for ”jeget”,

og tilværelsens midtpunkt ble vinden.

Før – da hus- og hjerterom var stort å eie,

og ingen hengelås trengtes på grinden.

 

Før – da respekten for de modne

var sprøytet inn med morsmelken.

Før – mens man ennå lærte podene

at familien var bærebjelken.

 

Før – alt her ble bruke litt og kaste,

da ting hadde gjenbruksverdi.

Før – alt var stresse, mase og haste.

Jage mot døden og et tidlig sorti.

 

Før – da man stoppet opp og pratet.

Dro til folk uten å være ”buden”.

Før – menneskene her nede hatet

alt som rører litt under huden.

 

Før – da toleransen ennå levde

og man elsket sin bys originale.

Før – mens man på uskyldens bølger svevde,

og trodde fornuft kom dårskap i tale.

 

Før – maskinpistolene avløste never

og dørvakter trengte skuddsikre vester.

Før – bare speed og excasty hever

stemningen på lokale ungdomsfester.

 

Før – folk ble fanger av tilgjengeligheten

og det nærmeste i livet ble mobilen.

Før – denne støyen og uforskammetheten,

mens man tok hensyn og holdt stilen.