I det desperate forsøket på å få all verden til,

er de aller fleste går seg vill.

I stedet for å hypnotisere seg selv

til å si "jeg er mer enn god nok likevel

selv om jeg iblant må ta meg en pause".

Vi må være mot oss selv mer rause.

For å kunne gi må man selv ta vare på seg -

ikke bare smile ruse og suse i veg.

​

Blir du lykkeligere etter jaget etter gullet,

enn av å være der du egentlig burde å skulle?

Og klokkeviserne går aldri i revers.

Plutselig synger du på ditt aller siste vers.

Uten å få vist folk ditt sanne ansikt,

fordi du trodde teatermaska gjorde deg mer likt.

Den som innrømmer sine feil og mangler,

går ikke bare i den flotte fasaden og "hangler".

​

Det handler ikke om sjelen  du har vaska.

Eller for den saqks skyld har kastet maska.

Gjør ting som føles bra for deg og oss,

i stedet for å bygge sandslott, stengsler eller sloss.

De beste her har aldri gått